Spania: her hvor tiden går raskere enn vi er vant til

Hva skjer med klokken her nede i Spania? Tiden går fra oss, og vi kom oss ikke inn i rutinene etter ferien. Det blir spennende dager fremover da skolen starter om bare to sovinger.

Ja, hva skjer egentlig med klokken?

Jeg tror egentlig at vi bare er så engasjert og oppslukt i vår nye tilværelse at tiden føles ut som den bare flyr her i Spania. Plutselig er klokken ni på kvelden og vi har ikke startet på middagen engang. Kanskje har vi blitt påvirket av våre nye venner som tar livet som det faller seg og blir middagen klokken 22 på kvelden så er det helt greit også. Vi skulle snu døgnet forrige uke, men vi kan vel si at det lykkes vi ikke med. Vi har hengt med våre nye venner hver kveld og de har spansk døgnrytme så nå er det mandag og skolen starter onsdag. Jeg vet hva jeg har i vente, for noen jeg bor sammen med er langt fra å være morgenfugl slik som meg.

Rescuehester og shelter

Vi har oppsøkt forskjellige staller siden vi kom, og hvis dere følger meg på sosiale medier har dere kanskje lagt merke til at hestene er litt avmagret. Det er rescuehestene. Det er så fint å se de som tar inn rescuehester spesielt, for det er dyrt å stalle opp en hest, og fordi at de som tar inn slike hester ofte i utgangspunktet driver veldig idealistisk og med lite lønnsomhet. Vi skal snart skrive om Donkey Dreamland i Mijas også som redder esel, det blir en opplevelse. Og så klart skal vi ta for oss hunde- og katteshelterne. Vi hørte at det ene av shelterne nå hadde 500 hunder og 200 katter de tar hånd om, så kanskje vi bør vente med å dra dit til India har kommet nedover så vi ikke ender opp med enda en rescuehund fordi vi savner henne sånn. Bare igår hadde det blitt "dumpet" 13 hunder utenfor det shelteret som er nærmest oss, bare trist...

Siesta sa du?

Her nede stenger mange butikker og servicesteder mellom 13 og 16, og andre mellom 15 og 17. På fellesanlegg der hvor det bor mye fastboende kan også bassenget være stengt for at alle beboere skal ha en rolig tid i siestaen. Vi har skjønt hvorfor, både på oss selv og Ronny som har blitt helt utslått av varmen enkelte dager. Da slår vi på litt aircondition og setter oss inn for å jobbe og gjøre noe koselig. Idag skulle vi skifte en pære på bilen som hadde gått, det ble bomtur da vi møtte opp kvart over ett, men vi prøver på igjen i ettermiddag.

Gazpacho og andre spesialiteter

Jeg har over 20 års fartstid på Solkysten, men har aldri prøvd Gazpacho før idag. Det var deilig! Vet du ikke hva det er så kan jeg si at det er som en fest i munnen. Det er som å drikke en kjølig salsa full av friske grønnsaker. Jeg elsket den! Her selges den i litersflaske på butikken og barna pleier visst å drikke fra tuten når de får lyst på noe godt. Jeg skal jobbe med saken her hjemme for at det skal bli en vane. Ellers har vi fått servert grillet chirozo og stekte sardiner, begge deler smakte fortreffelig.

På besøk med farmor og farmors slekt fra Smøla

Vi har slekt i Spania, og vi synes det er så kjekt å dra på besøk til farmor. Ikke min farmor, men min eldstes farmor som begge mine kaller for farmor. Vi har et fint forhold og det er koselig å være sammen. Forrige uke traff vi på min farmors slekt fra Smøla som ferierte her, tenk at vi måtte helt hit for å møtes etter så mange år. Det er vel en av de tingene jeg kan bli flinkere til, men vi skal hjem til Nordmøre neste sommer og da blir det tur til min farmors Smøla. Hun var min beste venn mens vi vokste opp, helt til jeg fant henne død når jeg var ti år. Jeg skulle ønske jeg hadde henne her når jeg fikk lappen for 25 år siden, så kunne hun vist meg rundt der hvor hun vokste opp og ble ungdom, men den sjansen fikk jeg aldri. Til mammas bursdag i år kjøpte jeg en veldig fin bok der hun skal skrive inn alt som jeg noen gang kommer til å lure på den dagen jeg er den eldste av oss. Vi kan aldri spør for mye om ting vi lurer på for plutselig er sjansen borte. Grip den!

Så har vi ridd en god del

Det går en del tid til ridning, men det er så kjekt. Nå har Bella fått taket på å gå fra en liten shetlandsponni til en stor spanjol. For ikke snakke om sosialt, for timene går når vi først har satt foten innenfor senteret! Bella har fått seg en veldig god venn her nede og vi har vært mye sammen. De rir sammen på rideskolen, og deler interessen for hester, kjepphester, hunder og bading. Tror Bella er veldig fascinert av vennens spansk, og vi ser begge frem til vi kan spansk litt bedre.

Har vi fått en beiler eller en god venn?

"Det er så mange fine gutter her", sa en jente en gang og gråt. Tror hun kunne være syv år, kanskje yngre. Det gjorde tydeligvis inntrykk å se alle de fine guttene for et lite menneske, den jenta var ikke meg men noen jeg kjenner. Jeg gråter ikke, men det er veldig mange fine menn her i Spania, også i nabolaget. Oppvakt som min lille er så merker hun nok stemningen, for de flørter åpenlyst med mora hennes. Vi hadde en god prat en kveld, og da sa hun til meg at du kan gjerne date han hvis det gjør deg glad. Men jeg er glad uansett jeg, så får vi se hva som skjer fremover, noen introduksjon til en ny mann skjer ikke før jeg er helt sikker uansett. Jeg trives veldig godt alene, og er ikke avhengig av å ha noen så veldig tett på oss i hverdagen.

Den Norske Skolen i Malaga - nå kommer vi!

Ja nå er det under ett døgn til vi møter opp på skolen for første gang her nede. For en spenning for oss begge, og skolesekken er pakket for mange dager siden. Det blir virkelig uvant for meg å kjøre henne dit for så å ha seks timer alene. Rutiner skal etableres, nye venner skal sikkert besøkes og vi foreldre skal bli godt kjent. Noen av oss foreldre har allerede avtalt å møtes for å jobbe litt sammen, og inspirere hverandre. Jeg har store forventninger siden den første måneden her har gått så utrolig bra sosialt sett.

Varme klemmer fra oss xxx